Definisjoner av begreper brukt innen
Kybernetikk

Nedenfor er noen av de meste brukte begrepene innen fagfeltet forsøkt definert.

Automasjon
Automat
Automatisk
Automatisering
Detektor
Informasjon
Informasjonsteori
Informatikk
Instrument
Kybernetikk
Måling
Prosess
Prosessregulering
Regulering
Robot
Servo
Servoteknikk
Styring
Wiener

Automasjon (Tilbake til start)

fornorskning av det engelske automation som dekkes av det norske automatisering.

Automat (Tilbake til start)

(Fra gresk automatos, som tenker eller handler av seg selv), anordning eller apparat som selvstendig utfører en enkelt eller en serie mekanisk drevne bevegelser eller arbeidsope rasjoner. Automatiske arbeidsmaskiner kalles verktøymaskiner som selvstendig utfører de bevegelser som er nødvendige for å gjøre et arbeidsstykke ferdig. Mest alminnelig er dreie-, bore-, frese- og slipeautomat samt skrue- og mutterautomat. Automatiske salgs apparater har en stadig økende utbredelse for salg av sjokolade, frukt, tobakk, frimerker osv. Kjøperen kan ved å legge inn mynt av hestemt størrelse og vekt utløse en mekanisme som bringer fram den ting automaten selger. Et utall av automatiske apparater fremstilles innen leketøyindustrien, musikkautomat (-jukeboks) lages i mulige variasjoner, og de såkalte spilleautomater er meget utbredt.

Automatisk (Tilbake til start)

(gresk automatos, som handler frivillig, beveger seg av seg selv), bevegelse som utføres uten viljens inngriping, f.eks. hjertets bevegelser. I daglig tale kalles også bevegelser automatiske når man utfører dem instinktmessig eller vanemessig. De enkelte bevegelser våre taleorganer foretar under talen skjer automatisk. Når en bestemt prosess i en maskinbygning innledes, styres eller reguleres ved en mekanisk innretning, kalles denne automatisk (automatisk fyring, automatisk smøring osv.).

Automatisering (Tilbake til start)

Samlebegrep som omfatter mekanisering, styring og regulering av prosesser, samt fremskaffing og bearbeiding av nødvendig informasjon for å utføre disse funksjonene med et minimum av manuell medvirkning.
Automatisering er en teknologi som ved innføring av mekaniske, elektriske og elektroniske hjelpemidler tar sikte på å frigjøre menneskelig arbeidskraft og løse nye oppgaver i produksjon, industri og handel som krever økt presisjon, omfattende databehandling osv. Automatisering har således et meget bredt anvendelsesområde som spenner fra mekaniske og kjemiske systemer til behandling av administrative data. Automatisering er sterkt knyttet til andre fagområder som kybernetikk, servoteknikk, reguleringsteknikk, prosessregulering og databehandling. Automatisering som begrep er av relativt ny dato, og ble først lansert etter den annen verdenskrig. Som så mange andre nyere uttrykk dekker det også eldre virksomhet i feltet, vi kan således finne automatisering anvendt langt tilbake i historien. Et klassisk eksempel er sentrifugalregulatoren for damp maskiner, som søker å holde disses omdreiningstall konstant uavhengig av belastningen.
Det vesentligste anvendelsesområde for automatisering er innen industriell produksjon. Den tidligste form for automatisering var mekanisering av tidligere manuelle operasjoner, samt en effektivisering av disse. Det neste skritt i utviklingen kom med reguleringsteknikken og prosessregulering med det selvkorrigerende prinsipp ofte benevnt tilbakekobling, feedback. Dette prinsipp går i all sin enkelhet ut på å holde en størrelse, f.eks. temperatur, vannstand eller hastighet, konstant under vekslende forhold og påvirkninger. Dette gjøres ved at man måler størrelsen og sammenligner med en ønsket verdi. Ut fra denne sammenligning søker man derpå å påvirke størrelsen i den riktige retning. Man kan f.eks. holde en vannstand omtrent konstant ved å bygge et system som måler vannstanden, sammenligner med ønsket vannstand og derpå slipper vann ut eller fyller på vann avhengig av forskjellen mellom ønsket vannstand og virkelig vannstand. Tilsvarende kan man i et valseverk holde den valsede plate konstant i tykkelse ved å måle og å korrigere valseavstanden. En feil i platetykkelsen gir et feilsignal som forsterkes og driver en motor som korrigerer valseavstanden. Slike systemer kalles tilbakekoblede regulerings sløyfer og er gjenstand for en meget inngåen de matematisk analyse. Spesielt er det viktig at systemet er stabilt det vil si at man ikke får egensvingninger i reguleringsystemet. I de nevnte eksempler vil man lett kunne få egensvingninger i vannstanden dersom f.eks. åpning og lukking av ventilene, samt måling av vannstanden tar lang tid i forhold til den tid det tar å fylle bassenget, eller hvis målingen av platetykkelsen kommer lenge etter påvirkningen av platen i valsen.
Det siste skritt i utvikling av automatisering er utnyttelsen av datamaskiner i behandling av data og informasjon. Man regner med datamaskiner i industriell automatisering bare i den utstrekning de benyttes direkte tilknyttet (på engelsk on-line) og i sann tid (på engelsk real-time). Med on-line menes at datamaskinen er direkte knyttet til det som foregår, og med real-time menes at datamaskinen hele tiden arbeider med aktuelle oppgaver hvis løsninger mister sin verdi ettersom tiden går. En relativt enkel anvendelse av datamaskiner for industriell automatisering er elektronisk styrte skjærebrennere og verktøymaskiner. En datamaskin kan styre flere verktøymaskiner. En annen anvendelse av automatisering er overvåkning og styring av skipsmaskiner for å redusere bemanningen og øke effektiviteten.
I den industrielle produksjon kan nevnes papirindustrien som en høyt automatisert industri. En papirmaskin representerer en meget høy grad av mekanisering av fremstillingsprosessen fra cellulosegrøt til ferdig innpakkede papirruller. Selve papirmaskinen har mange variable (temperaturer, trykk osv.) som skal reguleres. Disse reguleres ved hjelp av komplekse tilbakekoblede reguleringsløyfer. Og til slutt kan det hele overvåkes av en datamaskin, som igjen styrer reguleringsløyfene og mekanikken. Dette ble først innført i Norden ved finske og svenske papirfabrikker. En spesiell form for automatisering representerer de sakalte industrielle roboter. Målet for vidtgående industriell automatisering kan være å styre prosesser slik at man ved varierende forhold og markeder kan oppnå det best mulige økonomiske resultat ut fra de innsatte ressurser. For å nå dette mål i prosessindustrien brukes et antall datamaskiner hvor maskiner på lavt niva overvåker og regulerer delsystemer, mens de overordnede maskiner foretar en totalvurdering. Automatisering brukes også på andre områder enn den industrielle produksjon. I handel og økonomi er automatisering drevet langt med mekaniske, men særlig elektroniske hjelpemidler. De sistnevnte kalles ofte databehandling (EDB). Ut fra lagret informasjon kan datamaskiner i meget høy grad overta bokføringsfunksjoner og hurtigskrivere skrive ut regninger forsikringspoliser, kontoutdrag, giroblanketter etc. Bankvesen og forsikringsvesen har introdusert en vidtgående anvendelse av EDB med automatiserte rutiner.
Automatisering er også på vei inn i helsevesenet ved at rutinefunksjoner i sykehus automatiseres.
Det hevdes at automatisering er i ferd med å foranledige den annen industrielle revolusjon. Det er her viktig å være oppmerksom på de epoker automatiseringen har gjennomgått. Opprinnelig ble automatisering brukt til å styre store effekter, eksemplet er sentrifugal regulatoren. Deretter ble automatisering nyttet som et rasjonaliseringsmiddel for å øke ytelsen av arbeidskraften. En senere epoke var knyttet til automatisering for styring av prosesser hvor kvalitetskravene var store eller hvor prosessene var farlige eller ustabile. I dag preges anvendelsen av automatisering ikke minst av ønsket om å bedre arbeidsplassenes kvalitet ved at belastningene pga. støy, støv, varme, tungt fysisk arbeid og skiftarbeid kan reduseres.
Automatisering har og vil få store sosiale konsekvenser, men mindre enn opprinnelig fryktet, i form av arbeidsledighet. Automatisering stiller store krav til utdannelse, idet installasjon, vedlikehold og overvåking stiller økte krav til teknisk innsikt. Den teoretiske forståelse og de teknologiske muligheter er ikke begrensende faktorer for videreutviklingen av automatiseringen. Oppmerksomheten rettes i dag mot visse sosiale konsekvenser av automatisering knyttet til personlighetsvern (eksistensen av store data lagre med personlige opplysninger i skole og helsevesen f.eks.), til problemer knyttet til kommunikasjonen mellom operatørene og de store automatiserte systemer og til hvordan man kan kombinere bruk av overordnede automatiserte systemer med ønske om at den enkelte kan delta i utformingen av egen arbeidssituasjon. Det er innledet et bredt samarbeid mellom arbeidstakerorganisasjonene og bedriftsledelsen om de sistnevnte pro blemer hvor meget forskning av sosioteknisk karakter gjenstår.

Detektor (føler) (Tilbake til start)

Det elementet som reagerer direkte på den størrelsen som skal måles, og som gir ut et signal som er representativt for denne størrelsen.

Informasjon (Tilbake til start)

(latin), undervisning, underretning, opplysning, viten. Ved databehandling skilles mellom data som består av fysisk fremstilte symboler (f.eks. bokstaver, signaler, bilder etc.) og som bl.a. kan behandles og bevares ved tekniske hjelpemidler, og den informasjon (viten, mening, tanke, ide) som dataene representerer ifølge regler som må være kjent av den som vil utnytte informasjonen i de informasjonsbærende data. Skillet gjøres ikke konsekvent, f.eks. ikke i amerikansk eller fransk litteratur, hvor informasjonsbehandling ikke bare omfatter tankemessig oppfatning og viderebehandling av informasjon, men også (og til dels bare) en eventuelt automatisert behandling (mottak, bearbeiding, lagring og meddelelse) av data. Telekommunikasjonsfolk skiller ofte mellom informasjonssignaler, som skal formidles fra avsender til adressat, og tjenestesignaler som representerer informasjon til sikring av korrekt formidling, avregning etc.
Spesielt betegner i telefon- og radioteknikken informasjon de meldinger som skal over føres, gjennom telefonlinjer eller andre sendekanaler. Informasjon betraktes her som en vare som skal transporteres. For å kunne bedømme mengden av den, definerer man en måleenhet for informasjon, nemlig en bit (se informasjonsteorien). En gitt overføringskanal kan bare overføre en viss mengde informasjon per sekund. Denne er større jo bredere frekvensbånd kanalen omfatter, og jo mindre støy det kommer inn under overføringen av meldingene.

Informasjonsteorien (Tilbake til start)

gren av den statistiske kommunikasjonsteori. En melding er dannet ved at man setter sammen et antall symboler som velges fra et gitt register av en eller annen type. En skriftlig melding dannes f.eks. ved valg av bokstaver fra alfabetet, og tale dannes ved valg av bestemte lyder blant de mellom 30 og 40 som brukes i talen. En melding inneholder en viss informasjon som kan utnyttes som summen av informasjonen fra hvert enkelt symbol, så lenge symbolene er statistisk uavhengige. Informasjoner i et symbol er igjen avhengig av hvor mange muligheter det er å velge blant, når vi velger symbolet, f.eks. ett blant alfabetets bokstaver. Jo flere muligheter det er, desto mer kan hvert enkelt symbol si oss, desto større er symbolets informasjon. - Informasjonen fremkommer altså ved valg, og for å få et fast uforanderlig mal for informasjon, må vi foreskrive valg av en bestemt art. Dette kan man gjøre ved å redusere alle virkelig forekommende valg til rekker av elementærvalg, dvs. enten-ellervalg. Anta f.eks. at vi vil velge en bokstav blant 32 mulige (i et alfabet med dette antall bokstaver). Det kan gjøres ved fem elementærvalg, idet vi først deler alfabetet i to ganger seksten som vi betegner med symbolene O og 1, og merker oss den del av alfabetet, f.eks. 1, hvor bokstaven finnes. Deretter deles denne del på nytt i to deler å åtte bokstaver, som far betegnelsen O og 1, og vi noterer den del hvor bokstaven finnes, f.eks. del 0. Slik kan man fortsette å halvere og notere, inntil man har lokalisert bokstaven fullstendig ved fem elementærvalg. Samtidig er notert en rekke på fem symboler, valgt i registret 0-1. Når valgene utføres på denne måten, representerer hvert av dem den samme informasjonsmengde, den har fått navnet I bit (forkortet av binary digit = siffer i to-tallsystem). Og vår bokstav er representert ved et femsifret tall i to-tallsystemet, f.eks. 101 10. Alle 32 bokstaver i alfabetet kan representeres ved femsifrete tall i to-tallsystemet, og hver bokstav har en informasjonsmengde 5 bit. - Informasjons mengden i en melding kalles også for meldingens negative entropi, da den matematisk har stor likhet med termodynamikkens entropi, se ·termodynamikk. - En annen viktig størrelse i informasjonsteori er en kanals kapasitet, dvs. den informasjonsmengde den kan over føre per sekund. C. E. Shannon har påvist at så lenge den overførte informasjonsmengde per tidsenhet er mindre enn overføringskana lens kapasitet, kan man ved en hensiktsmessig koding overføre all informasjon feilfritt. Dette er en av informasjonsteoriens viktigste hoved satser. Informasjonsteorien er først fremsatt av H. Nyquist 1924 og av R. V. L. Hartley 1928, og den er senere behandlet av C. E. Shannon, som også har skrevet en lærebok sammen med W. Weaver: The Mathematical Theory of Communication (1949). Informasjonsteorien har betydning for kybernetikk. Jfr. Wiener, Norbert.

Informatikk (Tilbake til start)

(fra fransk informatique eller engelsk informatics), dels databehandlingslære, dels i videre, noe ulike og usikre betydninger: 1. Læren om hensiktsmessig representasjon av informasjon ved data, om utførelse av (automatisert) databehandling: om bruk av informasjon og data f.eks. for kontroll- og styringsformål (kybernetikk); eventuelt også om samfunnsmessige og andre konsekvenser av EDB-anvendelse. 2. Innhenting, klassifikasjon og ordning, ut valg, tilrettelegging, distribusjon av, samt studium av hva som utgjør nyttig, opplysende data for brukere innen forskjellige fagområder. Eks.: lov- og domsmateriale for jurister (rettsinformasjon), artikler, kartotek- og tabellopplysninger i medisinsk, teknisk og naturvitenskapelig informasjon.

Instrument (Tilbake til start)

(latinsk, dannet til instruere), middel, redskap i alminnelighet: redskap til et bestemt formål, f.eks. til å frembringe musikk (musikkinstrument), til målinger eller til å vise tilstanden hos noe, ofte sammensatt og fint bygd for å kunne virke med stor nøyaktighet.

Instrumentering (Tilbake til start)

Industrielle prosesser, større maskinanlegg etc. krever nøye overvåking og dette skjer ved ulike typer følere som knyttes til vanlige eller skrivende instrumenter. Ved mer avanserte anlegg knyttes følerne direkte til datamaskiner som kan overvåke installasjonen. Ved større anlegg, f.eks. innen den kjemiske prosessindustri, utgjør instrumenlering en vesentlig del av anleggsomkostningene. Instrumentering er en forutsetning for og en del av automatiseringen av prosesser og anlegg.

Kybernetikk (Tilbake til start)

(engelsk cybernetics, av gresk kybernetes, rormann), navnet på en gren av naturvitenskapen som ble grunnlagt av en gruppe amerikanske vitenskapsmenn med fysikeren og matematikeren Norbert Wiener i spissen (1949). Kybernetikk kan nærmest defineres som læren om de regulerende og selvregulerende mekanismer i naturen og teknikken. En reguleringsmekanisme arbeider etter et såkalt program, dvs. en forskrift som pålegges, og den gir en bestemt virkning. En vannkran er en enkel reguleringsmekanisme. En selvregulerende mekanisme brukes i alminnelighet til å holde en bestemt størrelse eller virkning konstant, f.eks. vannstanden i et kar, temperaturen i en beholder, turtallet på en elektrisk generator osv. Den virkning som frembringes av reguleringsorganet må på passende måte bringes til å virke på selve reguleringen, og dermed igjen på virkningen. Watts sentrifugalregulator på en dampmaskin er en selvregulerende mekanisme. Stiger turtallet fordi maskinen far ror meget damp i forhold til belastningen, svinger regulatorens vekter ut og dampventilen lukkes mer igjen. I naturen forekommer selvregulerende mekanismer i meget stor utstrekning f.eks. ved den automatiske regulering av blodtemperaturen. Wieners ide er at alt dette følger visse felles lover, og at det derfor matematisk kan behandles analogt. Mens reguleringen er nøyaktig gjennomført i naturen, så er det menneskelige samfunn for tiden i en tilstand hvor regulering mangla eller er lite virksom. Wiener mener at en utvikling av kybernetikken også vil medføre at denne vitenskapen kan anvendes på det økonomiske og politiske område, og at må bare på denne måte kan nå fram til en stabil verdensorden. En del av det matematiske grunnlag for kybernetikken finnes i infomasjonsteorien. Anvendt i samfunnsvitenskapene brukes kybernetikk om samvirkende forhold innen større sosiale enheter (organisasjoner, lokalsamfunn, storsamtunnet m.m.). Som begrep i samfunnsvitenskapelig teori betegner kybernetikk de kontrollmekanismer og den kommunikasjon som er nødvendig for at det sosialt system skal fungere. Kybernetikk eller systemteori har sin styrke i at man understreker vekselvirkningen mellom to aktører eller deler av systemet. En impuls som starter i en del, returnerer til opphavsstedet etter å ha blitt omdannet gjennom en rekke delprosesser i systemets andre ledd. Anvendt på sosiale forhold forutsetter kybernetikken at systemet har en felles målsetting og en utpreget treghet mot endringer i den indre struktur, begge forutsetninger kan være problematiske i praksis. For mer omfattende sosiale forhold kan det være vanskelig å skille det ene systemet fra det andre eller å trekke grensen mellom et system og dets omgivelser. Analogier mellom organiske systemer og sosiale systemer er kjent siden Aristoteles. Kybernetikkens ideer om gjensidig avhengige årsaksforhold ligger ofte bak en økologisk tankegang.

Måling (Tilbake til start)

Alle eksperimentelle operasjoner som har til hensikt å bestemme verdien av en størrelse.

Prosess (Tilbake til start)

Generelt begrep for operasjoner som bearbeiding og transport av materie, energi og informasjon.

Prosessregulering (Tilbake til start)

vil si

I tilfelle av en diskontinuerlig (satsvis, batch) prosess er det prosessreguleringens oppgave å sørge for at driftsbetingelsene varierer med tiden etter en fast lavt plan, ved en kontinuerlig prosess derimot å opprettholde konstante, optimale forhold gjennom de forskjellige trinn av prosessen. En kontinuerlig prosess av kjemisk natur er ofte karakterisert ved at utgangsstoffer, som kan være faste, væske- eller gassformede, kontinuerlig flyter inn i prosessen og der underkastes de ønskede reaksjoner ved riktige betingelser (temperatur, trykk, surhetsgrad osv.) og siden flyter ut av prosessen igjen i form av hoved og biprodukter. Det er i alminnelighet umulig og heller ikke nødvendig å etablere en fortløpende regulering av såvel produktegenskaper som driftsbetingelsene på ethvert punkt i en slik prosess. Vanligvis nøyer man seg med å installere regulatorer som sørger for å opprettholde optimale driftsbetingelser på enkelte avgjørende trinn i produksjonsgangen men direkte regulering av en eller flere produktegenskaper er prinsipielt å foretrekke. I enkelte tilfeller kan dette oppnås relativt lettvint, f.eks. i destillasjonsteknikken, der produktets kokepunkt kan være et utmerket mål for dets renhet. En enkel temperaturregulator vil derfor i slike tilfeller gi en direkte regulering av en produktegenskap Andre produkt egenskaper som ofte reguleres automatiske er elektrisk eller termisk konduktivitet. Betydelig vanskeligere er det å etablere automatisk prosessregulering på basis av egenskaper som viskositet, brytningsindeks, dielektrisitetskonstant og spektralabsorpsjon, men betydelige fremskritt er gjort. Sentraldirigering av flere regulatorer er allerede akseptert av industrien selv om det ennå er langt igjen til den helautomatiske industri, som selv kan innstille seg på optimal drift når sammensetningen av råmaterialene varierer og under påvirkning av utvendige forstyrrelser av forskjellig art. Hittil har trykkluftdrevne prosessregulatorer vært mest anvendt, men elektriske blir stadig mer utbredt. Prosessregulering har vunnet rask innpass, først og fremst i råoljeraffineringen men også i annen kjemisk og metallurgisk prosessindustri, atomindustrien osv. og bidratt til at disse industriene inntar en ledende stilling når det gjelder produktivitet (bearbeidingsverdi per antall sysselsatte).

Regulering (Tilbake til start)

påvirkning av en prosess gjennom tilbakekobling (lukket sløyfe) med det formål å bringe utgangsstørrelsen(e) i overensstemmelse med gitte spesifikasjoner.
reguleringsteknikk er et begrep som først siden 1950 har fått generell betydning, omfatter alle de tiltak som benyttes i industrien og teknikken for å automatisere prosesser, fremstillings- eller behandlingsmetoder. Det kan være flere formål for anvendelse av reguleringsteknikk eller automatisk regulering, som f.eks.:

Ved anvendelse av reguleringsteknikk eller automatisk regulering oppnås i alminnelighet en glattere forløpende produksjon med konstant kvalitet, dvs. større produktivitet. Reguleringsteknikk er fremkommet som et fellesbegrep for servoteknikk, prosessregulering og datamaskiner. Begrepet servomekanisme ble lansert 1934 av H. L. Hazen. Servoteknikken ble systematisert og videreutviklet under den annen verdenskrig. Hovedprinsippet ved en servomekanisme er at den størrelse man ønsker å regulere, kontinuerlig måles, og forskjellen mellom den målte verdi og den ønskede, forsterkes på egnet måte og bringes til å endre den ønskede størrelse til riktig verdi, dvs. til feilen er null. En servomekanisme er et typisk tilbakekoblet system med en tilbakekoblingssløyfe som korrigerer feilen slik at den blir så liten som mulig. Hvis det man ønsker å holde konstant eller variere etter et gitt program, er f.eks. en kjemisk prosess, taler man om prosessregulering. Den enkleste form for prosessregulering er reguleringen av driftsbetingelsene, f.eks. temperatur, trykk, surhetsgrad osv. av reaksjonsblandingen. Ved mer avansert regulering måles produktegenskapene kontinuerlig og ved å la avvikene (feilen) fra den ønskede verdi korrigere prosessen. Kontinuerlig måling av produktegenskapene kan være vanskelig, men det er nedlagt et betydelig arbeid med anvendelse av automatiske spektrografer, viskositetsmålere, dielektrisitetskonstantmålere osv. Skal man kunne korrigere prosessen ved avvik, må selve prosessens dynamikk være kjent. Hvis det er mange egenskaper ved produktet som ønskes regulert, vil det normalt være nødvendig med en datamaskin for å bestemme hvilke endringer prosessen bør undergå for at produktet skal bli feilfritt. Ved en fullregulert prosess av en viss kompleksitet vil man måle produktkvaliteten ved forskjellige metoder, avvikene vil bli behandlet i en datamaskin for å gi ønskede verdier av et antall primære størrelser i prosessen. Ved mindre servomekanismer vil disse kunne realiseres. Hele reguleringsteknikken er i ferd med å bli et sammenhengende fagområde som omfatter elementer fra de fleste ingeniørvitenskaper, men hvor selve grunnfilosofien er sterkt preget av elektroingeniørenes måte å analysere tilbakekoblede prosesser på.

Robot (Tilbake til start)

maskin (i menneskelig form) innrettet til å utføre menneskelige funksjoner; mekanisme, apparat, automat som er programmert til å utføre et bestemt arbeid. De innlærte bevegelser eller de programmerte instrukser kan lagres på et magnetbånd eller på et hullbånd. Roboter tilhorer det man i industrien kaller hverdagsautomatisering og benyttes for å unngå monotone eller farlige arbeidsprosesser. Roboter utvikles og produseres også Norge og er i ferd med å vinne betydelig innpass i industrien. Ordet er skapt av den tsjekkiske forfatter K. Capek (i skuespillet R.U.R. (1920)) og dannet til tsjekkisk robotnik, arbeider.

Servo (Tilbake til start)

(latin servus, slave), hjelpe-; brukt om automatisk virkende mekanisme som styrer og regulerer en annen mekanisme, f.eks. servomekanisme, servostyring.
servomotor
hjelpeaggregat som forsterker ut gangssignalet fra en regulator. Ved prosessregulering vil en omstilling av reguleringsorganene ofte kreve langt større ytelse enn en regulator selv kan levere. Innstilling av mekaniske reguleringsorganer kan da foregå ved hjelp av en servomotor, som enten selv har forsterkende virkning eller mates fra en forsterker som styres av utgangssignalet fra en regulator. Servomotorer er oftest elektriske, men kan også arbeide pneumatisk eller hydraulisk

Servoteknikk (Tilbake til start)

et omfattende teknikk som behandler problemene i forbindelse med regulatorer, prosessreguleringsystemer, posisjons-, hastighets-, trykk-, mengde-, kontrollmekanismer o.l. Begrepet ble lansert 1934 av H. L. Hazen og brukes nå mest om et tilbakekoblet system som omfatter mekanisk bevegelse som sluttresultat (se · reguleringsteknikk, prosessregulering og automasjon). Skal man bevege en radarantenne fra en manøverpult, innstilles antennens ønskede elevasjon f.eks. på et ratt, for at antennen hurtig og uten svingninger skal innta denne ønskede elevasjon. Ved en servomekanisme skjer dette ved at antennens omdreiningsakse (kontrollert element) drives av en motor (kontrollerende element) hvis dreiemoment er avhengig av et feilsignal som fremkommer som differansen mellom ønsket verdi og oppnådd verdi. Dreiemotoren vil drive antennen inntil feilen er null. Hvis antennen drives ut av posisjon pga. ytre forstyrrelse som vind f.eks., vil et feilsignal opptre, og servomekanismen vil korrigere. Den løpende sammenligning mellom opp nådd resultat og ønsket verdi og det at differansen mellom disse verdier (feilen) ut nyttes til å drive systemet på plass igjen, er karakteristisk for servosystemene. Drivkraften kommer fra en ytre energikilde. De mest alminnelige servosystemer er elektromekaniske. Servotekniske elementer er posisjonsmålere, feilmålere, forsterkere og motorer samt mekaniske konstruksjonselementer, særlig tannhjul. Den generelle servoteori er preget av behandling av systemer med tilbakekobling. Hovedproblemet er vanligvis å oppnå raske og nøyaktige systemer som allikevel ikke er ustabile. Den generelle teori er vel gjennomarbeidet for lineære systemer, men vanskelighetene øker sterkt ved systemer som er ikke-lineære, dvs. hvor metning, dødgang osv. inntreffer. Servoteknikk brukes på stadig flere felter f.eks. til kontroll av et dreieståls posisjon, hastigheten av de store tørkesylindrene i en papirmaskin eller posisjonen av et lite, lett potensiometer.

Styring (Tilbake til start)

Påvirkning av en prosess etter gitt program (spesifikasjoner) uten bruk av tilbakekobling (åpen sløyfe).

Wiener, Norbert (Tilbake til start)

1894-1964. amerikansk matematiker. Wiener ytte betydelige bidrag til en rekke områder innenfor ren og anvendt matematikk, spesielt om Fourier analyse og brownske bevegelser. Mest kjent er han likevel som skaperen av disiplinen kybernetikk. Blant hans viktigste bøker er